Trening i godt selskap

Høsten er fantastisk, bare man kommer seg ut. En avtale med en god treningskamerat kan være akkurat det lille sparket du trenger.
Kikuttur_1088x441.jpg
Det er høst, mørkt, glatt, fuktig, kanskje litt kaldt og også litt hektisk. For noen er det kanskje en tid hvor man trenger et lite ekstra spark i rumpa for å komme seg over dørstokken og ut. Som jeger og fangstmann elsker jeg høsten. På en treningstur i lav høstsol med høstfarger, råtåke og skarp luft kan jeg drømme meg til villreinensfjellet eller til elgposten på ei blåbærtue på ei øde myr langt ute i skogen. Kanskje bidrar dette til at jeg mister både dømmekraft og vurderingsevne, men treningsturer på høsten er noe av det fineste jeg vet. Høsten er fantastisk, bare man kommer seg ut. En avtale med en god treningskamerat kan være akkurat det lille sparket du trenger.

Det er mange grunner til at trening sammen med andre er en god ide. Du får selskap, bygger vennskap, får målt krefter og presser deg kanskje litt ekstra. I tillegg kan du både lære og lære bort triks, tips og teknikk. Jeg tror også mange bekymringer og frustrasjoner har lettet som høsttåke i morgensola på en treningstur i skogen med god venner og samtalepartnere.

Jeg vil tro de fleste er enige i at tre timers turen både med sko, sykkel eller på ski flyr raskere unna med en god samtale underveis, en liten fight opp noen knekkere og kanskje en kaffepause og markabolle i godt lag. Jeg er også rimelig overbevist om at det er lettere å gjennomføre de hardeste øktene på best mulig måte om man har noen å måle seg mot. Alle mine bestenoteringer, uansett om de er satt på to hjul eller med to ski på beina er satt på økter hvor jeg har knivet med en god venn, konkurrent eller bare en tilfeldig mosjonist som jeg jakter foran, eller enda verre, en som henger seg på. Selv aldrende mosjonister langt over middagshøyden blir til små barn i slike situasjoner.

For min del handlet denne sosiale turen med 10-åringen hjemme om godt selskap og kvalitetstid. Å oppleve at Lillegutt hjemme også har funnet den indre tur- og treningsgleden og at vi kan dele disse turene er et privilegium. At vi gutta er på tur sammen og de hjemme får litt alenetid er nok bare vinn-vinn effekt. Det er kult å se Lillegutt sin utvikling og progresjon. Hvordan han stadig tar nye steg og vi stadig kan øke lengde, tempo og utfordringer. Heldigvis er jeg fortsatt raskest i huset. Lillegutt har fortsatt en jobb å gjøre før han henger med. Men dette trenger ikke å være et hinder. Og her kommer dagens greie. Mange trener mye alene, fordi kompisene er “for spreke”, “for raske”, “for treige” eller at de “ikke har samme plan for treninga”.

Rulleski_1088x441.jpg

Det første sist, vi er mosjonister, det har ikke noe å si om vi endrer treningsplanen. Vi gjør dette fordi det er gøy. Det er ingen andre enn vi selv som egentlig bryr oss. Det har heller ikke noe å si om treningskompisen og du er på ulikt nivå. Om økta blir litt roligere eller raskere enn du tenkte. Det er ingen som bryr seg, vi skal ikke gå VM om en dag, en uke, en måned eller ett år. Intervalløktene er de aller letteste å tilpasse. Om pausetiden mellom dragene er på 2,3 eller 4 minutter, det spiller ingen rolle. Men om vi klarer å pushe litt ekstra på dragene, fordi vi er ut i godt lag, det kan gjøre oss litt bedre. Kanskje er det også mer inspirerende, så inspirerende at vi orker ut på intervall også uka etter, og uka etter der igjen. Start likt på første draget, se hvem som er først og ta tiden mellom dere. Så rykker dere ned til start eller tar pause til neste drag, så er det jaktstart. 20 sekunder ekstra pause er ikke mye, men å ta igjen 20 sekunder på treningskompisen på et fire minutters drag, det føles som en liten evighet.

Og så, til Lillegutt og meg igjen. Vi trener også sammen. Det finnes uendelige muligheter året rundt for å dra ut felles tur. Fantasien er det eneste som kan begrense oss. Lillegutt kan skøyte jeg kan gå klassisk. Jeg kan ta med sekk eller pulk. Vi kan ta rulleski med ulik rullemotstand, eller som i dag at han tar sykkelen mens jeg tok rulleskia. Da er det Lillegutt som får en lett tur, maktforholdet er snudd totalt på hodet. Det er jeg som jobber for å holde følge. Akkurat som når jeg tar fulldemperen og sykler på markatur med gode kolleger som stiller på grusracer. Eller når jeg var med en god venn på langtur og hyttebesøk til Nesodden tidligere i høst, han kom med racer og jeg med terrengsykkel. Med ulikt grunnlag var vi begge gode og møre i beina etter endt tur.

Til slutt må jeg vel likevel innrømme at jeg kaster en ganske stor stein i et litt skjørt glasshus her. For det er nok sånn at de aller fleste øktene gjennomfører jeg i eget godt selskap.

Litt fordi mange av turene er til og fra jobb. Det er ikke så mange som sykler fra A til B gjennom Groruddalen en tidlig hverdagsmorgen og tilbake rett før middagstid.

Litt fordi jeg ellers trener når jeg har tid, og den tiden kan plutselig oppstå på et kvarters varsel. Som småbarnsfar og pappatrener er jeg som regel opptatt med andre gjøremål på ettermiddagen mellom fem og ni, da mange andre trener.

Litt fordi jeg hele dagen er med mye folk, både på og etter jobb. Da kan en time helt på egenhånd være rett så deilig.

Litt fordi jeg nå trener fordi jeg har lyst og ønsker å komme tilbake med overskudd, ikke fordi jeg skal vinne noe og må pushes hardt.

Litt fordi øktene sjelden er så lange. Og litt fordi jeg bare elsker å være ute, se etter dyr og være på tur. Men, når jeg da innimellom får planlagt eller enda bedre møter noen kjentfolk i løypa, og får en tur i godt selskap. Da setter man enda mer pris på selskapet!

Så bruk fantasien, med eller uten godt selskap, send en invitasjon til noen gode venner og god tur!

Linje.png
Fiskvik portrett_200x300.jpgAnders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.