Selvsagt har jeg gjort mange tabber gjennom et langt sykkelliv, heldigvis prøver jeg å lære så jeg ikke gjør de igjen. Nå skal jeg dele et par av dem, de som har medført en stor mengde frustrasjon. Kanskje redder jeg noen av dere andre fra å gjøre de samme feil.
Ja, jeg har gjort et par skikkelige tabber. De gidder jeg ikke ta som en del av skolen. De er for åpenbare, noe alle vet:
1. Ikke kjør på hodet i grøfta.
2. Ikke kjør inn i garasjen med sykkelen på taket.
Begge deler ender med knuste bein, rammer og biler. Noen av de bruker lang tid på å gro, de andre koster alt, alt for mye penger. Sure penger. Men over til de tabbene som ikke er så åpenbare, som er superlette å unngå, og som sparer deg for en uendelig mengde frustrasjon, bannskap, jobb og utgifter. Uansett om du sykler mye eller lite, om du har en dyr eller billig sykkel, om du sykler for å trene, for å komme deg til jobb eller til butikken. Som akademiker og hobbymekaniker er det uendelig mange feller du kan gå i. Her er noen av tabbene du lett kan spare deg for.
1. Bytt sykkelkjede i tide.
Et sykkelkjede er som en strikk. Det blir litt lengre for hver gang det blir belastet. For hver sykkeltur blir alle leddene bittelitt lengre. For hver tur passer de bittelitt dårligere til både kassett, krankdrev og gir. Om du bytter kjede i tide kan du bare sette på et nytt kjede og sykle videre. Om du sykler akkurat litt for lenge på det gamle kjedet har det gnaget som en rotte på alle de andre delene. Når du da bytter kjede er det akkurat litt for store groper mellom hver tagg på kassett, krankdrev og gir. Og har du ventet for lenge skjønner du det med en gang du har byttet. Det nye fine kjedet dundrer, smeller og glipper når du tråkker. Er du mann og maks uheldig slår du stellet i styret når det glipper også. Etter å ha sjekket prisen på å bytte hele drivverket skjønner du at du plutselig sitter igjen sur og blakk og i verste fall steril, det siste slapp jeg heldigvis unna. Et kjede koster noen hundrelapper, nytt komplett drivverk en god del tusenlapper. Hvor lenge kjedet holder avhenger av hvor tungt du tråkker, hvor god du er på vedlikehold, type kjede og sikker litt mer. Men om du er flink med sykkelvask og smøring og bytter kjede etter cirka 1000 km kan du bruke tre kjeder før du må bytte hele drivverket.
2. Skru opp og igjen skruene på sykkelen en gang innimellom, da slipper du at de er støpt fast når du først skal sku de opp.
Jeg har en pendlersykkel med utslitte pedaler. De får jeg ikke av, sitter som støpt fast i krankarmene. Nye pedaler koster noen hundrelapper, ny krank koster noen tusenlapper. Det er lurt å løsne pedalene en gang i året, spraye på litt olje og skru igjen. Noen tusenlapper spart.. Gjør det samme med skruen rundt sete pinnen da. Da slipper du å kjøpe deg en tvinge, sette hele sykkelramma opp ned, feste setepinnen i tvinga og bruke karbonramma som vektarm. Karbonrammer er ikke konstruert for å brukes som vektarmer. Det tar to minutter å løsne setepinnen et par gang i året. Ei karbonramme koster noen titalls høvdinger.
3. Ikke bruk det gamle billige verktøyet, da skrur du sundt hodet på skruen og får den aldri ut.
Sykkelskruer skal være lette, de er laget av lettmetall. En litt slitt torcx og du kan garantere at det glipper og du ødelegger hele skruehuet. Da sitter du med en skrue som sitter der livet ut. Den kan vel bores ut tenker du? Lettmetall egner seg dårlig til det. Jeg fikk aldri opp skruen på giret. Kjøpte nytt gir. Et godt multiverktøy koster et par hundrelapper, et nytt gir en tusenlapp. Om du kjøper noe billig. Kjøp et verktøy med kjedekutter på da, så slipper du ha med to verktøy på sykkeltur!
Så gi sykkelen litt olje, bytt kjede i tide, løsne noen skruer innimellom og ikke bruk et billig og utslitt multiverktøy. Det koster deg ti minutter og noen hundrelapper. Det sparer deg for noen titusenlapper, noen timer jobb og en uendelig mengde frustrasjon.
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.