Er du glad i langrenn, trener regelmessig og har lyst på en real utfordring?

Er du glad i langrenn, trener regelmessig og har lyst på en real utfordring?

Er du glad i langrenn, trener regelmessig og har lyst på en real utfordring? Da finnes det et skirenn for deg i Nord Sverige. Red Bull Nordenskiöldsloppet går over 220km, hvilket gjør det til verdens lengste skirenn.

Skirennet har målgang i Jokkmokk i Nord Sverige og er åpent for elite og mosjonister, og alle starter side ved side. Mer bakgrunns informasjon om løpet finner du HER. Rennet arrangeres rundt påsketider, og i år gikk det av stabelen første helg i påsken. Starten går på en lørdag, og for mange blir det søndag før man kommer i mål. 

Sammen med Nicolas Wærenskjold, Ole-Jacob Nes og Thor-Erik Messel, dro vi fra Oslo torsdagen før. Alle vi fire hadde vår opplevelse av løpet, og historiene var mange og dele etter en løpstid godt over 12 timer. Vi var alle godt fornøyd med dagen, men enige om at man ikke trenger å stille her hvert år... Jeg skal her fortelle min opplevelse av de 220km i nysnøen. Dette er smal lesning for en og annen sportsidiot, en som har deltatt, eller for en som vurderer å delta. Alle dere andre kan scrolle til siste avsnitt hvor jeg gir et par konkrete tips til utstyr og forberedelser.

FORBEREDELSENE

Jeg har skrevet treningsdagbok siden OL i Calgary, og har aldri før notert et sykdomsrelatert treningsopphold på mer enn fire dager. I år var jeg en av de som fikk konstatert kraftig influensa, og hadde et opphold i treningen i februar på 11 dager samt at jeg hadde forkjølelse i kroppen i nesten tre uker. Jeg måtte derfor se Vasaloppet fra sofaen (eller rettere sagt så jeg bare starten på mobilen før jeg gikk ut på en rolig langtur fra Sporten på Frognerseteren). Alle sportsidioter vet hvor fortvilende det er å føle at formen renner ut av kroppen uten at man kan gjøre noe med det. Når jeg ser på treningsavbruddet nå i etterkant, tror jeg faktisk det slo positivt ut. Sesongens hovedmål fikk ennå høyere prioritet, og jeg jeg stilte på startstrek mer motivert enn noen gang. Er det nettopp en ting dette løpet krever av deg, så er det at du er motivert.

 

START

Når vi går mot startbåsen på vannet i Purkijaur kl 05:50 så er spenningsnivået er høyt men kontrollert. Det har snødd siden klokken fire på natten, og man forstår at dette blir en lang dag i sporet. I det startskuddet går så føler jeg umiddelbar at Fischer DP skiene flyter fint i den løse snøen. Farten er lav, og jeg har før start bestemt meg for å gå først i sporet for å kjenne hvor tungt det er for de beste å brøyte foran. Snøen i sporet er lett, og det kjennes ut som det koster relativt lite energi å brøyte. Selv om det kjennes ut som lett i2, så forteller pulsklokka at jeg beveger meg i sone 3. Det er en positiv tilbakemelding som lover godt for en lang dag i sporet. Blir så liggende i tet over alle vannene, men slipper meg selv ned i feltet når vi går inn i skogen etter 6-7km.

Etter å ha ligget i fremste del av feltet en stund, så forstår jeg at her må spenningsnivået ned. Her er det bare å komme seg så langt bak i feltet det går, uten å miste kontrollen på teten i snødrevet. Jeg tørr å slippe meg bak godt kledde mosjonister og finner da Vasaloppsvinner Nygård og teamkompis Øyvind Moen Fjell på halen. Smetter inn i det sporet som er brøytet. Det føles trygt å ha Nygård sin akselerasjon foran meg om noe skulle skje. Det blir så et skravlerenn i tre fire mil, og når vi går inn på matstasjon etter drøye seks mil tar jeg meg god tid – litt for god tid. 

 

Henrik.jpg

FØRSTE RYKK

På vei ut fra matstasjon ser jeg Daniel Strand og Runar Hermo går det de kan foran meg, men jeg tror jeg har minst en Santanderløper bak meg, og lar meg ikke stresse. Snur meg så, og forstår jeg er forlatt og må ta opp kampen alene. I det jeg passerer Nicolas kan han bekrefte at alle de beste er i bruddet. Etter et skikkelig magadrag tar jeg så igjen Ole-Jacob som akkurat har måttet slippe teten. Jeg ser at vi nærmer oss tetgruppa, så jeg får han på bakskiene før vi gjør det siste rykket opp. Tetgruppa er løs og vi består nå av ca. 12 stykker. Nå begynner rennet!

Vi er stort sett 12 mann som veksler på å ta føringer med unntak av en ikke ukjent tsjekker som stort sett enten må tisse eller rette på utstyr når det er hans tur til å ta en føring... Frem mot vending på 10 mil går vi i medvind over et laaangt og tilsynelatende endeløst vann. Vi har nå jobbet sammen så lenge at man har en følelse av hvem man bør alliere seg med. Noen er lite lystne på de lange og halvharde føringene fordi de begynne å bli møre, og noen er mer opptatt av å spare på kreftene enn andre. 

 

0021-1.jpg

Foto: redbullnordenskioldsloppet.se - For flere bilder se her:

RETUR OG ANDRE RYKK

Milen fra vending til langing på 110km går mot vinden, og nå begynner det å koste mer. Vi er færre som gjør jobben, og flere og flere gratispassasjerer. På matstasjonen får jeg nytt drikkebelte med kraftig sportsdrikk og en matpakke med loff og salami i hånda. Jeg går først ut, ladet med ny energi og føler meg sterk. Ønsker å holde farten jevn for å skrelle av feltet ytterligere over tid for å sikre en topp 10 plassering som er målet. Etter føringen tar jeg meg tid til å feste slange fra drikkebelte og plassere matpakken. Akkurat da går Moen Fjell, Recaz og fjorårets tredjemann løs. Jeg venter på at Nygård som ligger på mine bakski skal hugge til. Når jeg snur meg så sier han bare: «Du må gå Sollie, det der er de tre sterkeste, og jeg kan ikke hente inn lagkompisen» Jeg er fast bestemt på å ikke slippe teten før jeg må i år, og går etter. Nygård og Daniel Strand følger. Vi veksler på om å ta føringer og tar igjen Runar Hermo og finnen Hans Maenpaa. Takket være føringene til Nygård tar vi de igjen i det vi går inn i rennets desiderts tøffeste bakke. Da er pulsen min i taket, og sammen med finnene Maenpaa og Lindvall, må Daniel og jeg slippe teten.

 

SKIRENNET I SKIRENNET

Opp bakken blir kapasitet forskjellene mellom de beste og oss andre veldig tydelig, og på toppen har de vel to minutter på finnen Maenpaa og meg. Lindvall har vi ristet av oss. Daniel har vært sterk, og han henter inn de tre i tet alene på det første lange vannet etter toppen. Igjen tetner skydekket til, og lett snø fyller igjen luften og legger seg som et bremsende lag i sporet. Min nye venn Maenpaa mener vi skal legge på et gir til i et siste forsøk på å hente teten. Kroppen jobber fremdeles hardt med å hente seg etter den drøye milen med full gass, men jeg sier meg litt motvillig enig til å gi det et forsøk. Lett terrenget og snøen er på vårt lag. Etter en drøy mil intens jobbing med korte føringer, skimter teten foran oss på matstasjonen på 137km. Vi hopper over langingen, og i bakkene etter henter vi de siste halve minuttet. Teten består nå igjen av seks løpere. Nygård, Moen Fjell, Rezac, Strand, Maenpaa og meg.

 

DEN MENTALE JOBBEN

Det gir et boost å igjen være i tet, men siste tre mils kjør har tatt på. Føler meg sårbar for fartsøkninger. Vil sjekke puls og distanse, men min Suunto Spartan er tom for batteri. Må grave dypt for å ta mine føringer, men forstår på tausheten at jeg ikke er alene om å måtte jobbe med meg selv i det tunge terrenget. Jeg bryter tausheten og gir skryt til Maenpaa og Strand når de tar en av sine mange og lange føringer. Enkel og kort peptalk mellom oss er det hele, men det er langt bedre enn total taushet med 80km igjen. Over de neste 30km gjenvinner jeg sakte men sikkert både krefter og selvtillit. Jeg kjenner igjen følelsen fra Norseman og Trondheim – Oslo på rulleski. Kroppen omdanner hver slurk av den kraftige sportsdrikken til kraft i stavtakene. Det er som om kroppen innfinner seg med å være i høy aktivitet, og den vet å nyttiggjøre seg næringen umiddelbart og effektivt. Jeg gjenvinner en etterlengtet følelse av kontroll. Jeg vet jeg kan holde «evig» i denne farten rent fysisk, men det må jobbes kraftig mentalt for å holde negative tanker ute.

 



0086-1.jpg
Foto: redbullnordenskioldsloppet.se - For flere bilder se her:

 

INNSPURTEN

Det er en ting å lukke de mindre smertene ute i en høy marsjfart, men det kan være noe annet å takle fartsøkninger etter å ha vært ute i et halvt døgn. Inn mot Purkijaur på 198km går farten gradvis opp uten at det byr på problemer. Er dette dagen hvor pallen er innen rekkevidde? Er Recaz så sliten som han utgir seg for å være? Føringene fra favorittene blir kortere og lettere, og man forstår at finalen nærmer seg. Vi går nå igjen i oppkjørte spor, og man må være mentalt på nå. Farten er litt på og av, og et par ufarlige mindre brudd blir raskt hentet. I bakkene circa 15km fra mål gås det for alvor til av Moen Fjell. Nygård følger tilsynelatende lett, og Rezac har visst masse krefter igjen. Vi tre andre gir det et ærlig forsøk, men trekløveret foran har to gir til i kroppen og driver en annen idrett nå. Vi tre bakerste bytter på om å ta føringer og går på maks fart. Likevel forsvinner teten i tussmørket foran oss. På siste drikkestasjon 6 km. Før mål, får Maenpaa kastet på seg en liten Silva hodelykt. Godt er det, for det er ikke mye vi skimter av sporet inne i skogen. Nygård tar oppskriftsmessig spurten og vinner løpet rett foran Moen Fjell med Rezac på tredje. Over to og et halvt minutt bak gjør vi opp om de neste plassene. 

 

BELØNNINGEN

Den følelsen jeg får umiddelbart etter at jeg krysser mållinjen er ren lykkefølelse. Først å det å stoppe bevegelsene, så å henge på stavene og kjenne at pulsen roe seg. Lukke øynene og forlate fokuset. 

 

Etter et drøyt halvminutt hvor jeg samler tankene finner jeg Strand og Maenpaa. Vi kaster oss om halsen på hverandre i eufori. Det blir vennskap av å sloss sammen mot milene og smertene en lang dag. Aldri er verden så enkel, og aldri er gleden så tilstede som i slike øyeblikk. Dette er selve grunnen til at vi gang på gang stiller til start på noe som tar absolutt alle kreftene fra oss. Jeg har ved et par anledninger kjent på lignende følelse, men ikke på denne måten. Gleden er stor av å vite at man igjennom en hel dag har tatt offensive valg, fått gå med verdens beste langløpere, og prestert sitt ypperste. Ekstra spesielt føles det likevel i dag da man har jobbet så hardt og så lenge sammen med andre. Vi kan kaste et kort blikk på hverandre, og føler straks samhold og forståelse. Det gjorde i alle fall min opplevelse av blodslitet til noe helt spesielt.

 

Nå nytes påskeferien på fjellet, og kroppen er tilbake på 90% etter tre dager hvile og tre dager med korte turer foran pulken. Energi og overmot er på vei tilbake, kanskje blir det Nordensköldsloppet igjen neste år likevel...?





TIPS & TRIKS TIL LANGE LØP

  • Du behøver ikke å trene på å gå langt nødvendigvis. Jeg synes det er viktigere å trene i alle intensitetsoner, og heller kjøre flere dager med intervaller av moderat til høy intensitet om du sliter med å få tid til de lange turene. Få den en pulsklokke med touchskjerm for enkel betjening. Selv er jeg veldig fornøyd med både klokke og treningsappen til Suunto Spartan. Husk å justere ned GPS nøyaktighet før treningsøkter på over 6-7 timer i kulda.

  • Tren intervaller i lett terreng. Det krever mer av deg, men det får du igjen for i turrenn.

  • Få deg et par stakeski som er lette å føre om du skal stake langt og lenge.

  • Har du fått plukket en god ski så er 80% av jobben gjort. Ikke la alt snakket om ulik slip og glidprodukter stjele energi av deg før et renn. Gjør det enkelt!

  • Er du i tvil om du skal velge store eller små trinser er du ikke i tvil – velg store (og da er det disse som gjelder)

  • Selv har jeg Swix Triac 3.0 staver men sverger til 2.0 håndtak. Bytt stropper før lange og viktige konkurranser. Det avlaster håndledd og fingre (for ja de blir ømme og vonde på veldig lange renn).

  • Få deg et drikkebelte med isolert slange. Fyll dette med kraftig sportsdrikk. Da har du langt større sjans for å få en god opplevelse av lange løp, og du vil tjene mange minutter på kompisen eller kollegaen du konkurrerer mot.

  • Skal du stake et langt turrenn, så anbefaler jeg kombisko eller skøytesko. Økt stabilitet gir bedre kraft i stavtaket og reduserer sjansen for ulykker med stavene. 

  • Ikke velg sko med spenner. De knekker stavene dine før du vet ordet av det.



Henrik Sollie