En kraftig bølge har truffet Fedrelandet. Den har truffet bredt og voldsomt. Man kan se og merke den hver eneste dag. Hver gang man er ute. Løpebølgen. Folk løper tidlig og sent, rolig og raskt, kort og ikke minst langt. Mange veldig langt. Gjerne Ultramaraton. Mange har løpevest, headsett og fokusert blikk.
Jeg hyller løpebølgen. Løping er enkel, god og effektiv trening, kanskje den beste du kan få. Jeg blir både inspirert og imponert av å se hvor mange som faktisk løper. Og det noe som er helt nytt med denne løpebølgen. Alle løper. Uansett form, fasong, fart og kjønn. Det er helrått. På søndagens Nordmarkrunde tror jeg det var nesten like mange løpere som syklister på Kikutstua. Alle som er kjent i Nordmarka vet at det er en mer enn solid løpetur inn til Kikut. Og sannsynligvis måtte alle løpe hjem igjen også.
Så er ikke løping for absolutt alle. Løping er en brutal belastning på muskler, skjellet og ledd. Selv har jeg noen medfødte dårlig hofter som ikke digger løping. De er operert en gang allerede, det var ikke så gøy, så jeg prøver å la det bli med den gangen. De hindrer meg fra å kaste meg på løpebølgen. Jeg kan jogge litt, av og til, men jeg kan aldri flyte på denne bølgen. Heldigvis finnes det alternativer. Et av de er forbausende enkelt. Du kan gå.
Vi nordmenn er verdenskjent for å gå på tur. Men så har vi verdens beste forutsetninger for å gå på tur også. Vi har allemannsretten og verdens fineste turområder. De er stort sett tilgjengelig for oss alle. Også har vi har tid, mulighet og ressurser til å utnytte de. Folkehelseinstituttet anbefaler den voksne befolkningen å være fysisk aktive 150 til 300 minutter hver uke, med en intensitet som tilsvarer rask gange. Det er dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse i alle aldersgrupper. Om du når folkehelseinstituttets mål for aktivitet kan det bidra til å forebygge og behandle mer enn 30 sykdommer.
Heldigvis er vi født til å bevege oss, og den mest naturlige bevegelsen for oss mennesker er ikke å løpe, det er å gå. Vi som lever i dag er resultatet av tusenvis av år med evolusjon, vi er de best tilpassede. De sterkeste er de som overlever, en gang i tiden var det de som gikk lengst og jaktet best. Nå trenger vi verken å gå eller jakte for å overleve til neste uke, eller til neste år. Evolusjonen har gått i stå. Likevel viser forskning at de som går og lever et aktivt liv holder seg friske lenger inn i alderdommen. Helsegevinstene av fysisk aktivitet er i et medisinsk perspektiv enestående. De vitenskapelige bevisene er faktisk overveldende. Likevel er det bare tre av ti nordmenn som når FHI sine mål.
Målet er ikke absolutt. Det er presisert at alt hjelper Og de aller største fordelene får du om du går fra null til noen minutter aktivitet hver dag. Heldigvis kan de aller fleste av oss gå. Heldigvis er det ganske enkelt å gå. Alle kan teknikken. Det er det ganske lite du kan gjøre feil. Du kan gjøre det overalt, og du trenger minimalt med utstyr. Og det aller beste, du må ikke gå så langt. Du må ikke gå en time, du må ikke gå 10 000 skritt. Visste du at tallet 10 000 stammer fra en japansk reklamekampanje for skrittellere på 1960-tallet? Om du har en stillesittende hverdag kan noen minutter rask gange hver dag gi deg veldig mye bedre helse. NÒEN minutter, kanskje bare fem. Da holder det å ta trappa hver gang, gå til jobb, til barnehagen eller butikken.
Selv går jeg alltid trappa på jobb. Jeg går gjerne til butikken også. Det er gratis, samtidig som jeg får litt gratis hverdagstrim. Men selvsagt liker jeg meg best på de lange turene. De turene hvor trim blir til trening. En dag på jakt, en tur til et fiskevann langt til fjells, en topptur eller en tur fra hytte til hytte. En hel dag på tur. En av de fine tingene med disse turene er at man kan være sammen på tur selv om man er i ulik form. Tempoet er ikke så viktig. Og noen kan bare ta den tyngste sekken. Da er forskjellene visket bort.
Ifølge min pulsklokke kan en typisk slik tur bestå av et sted mellom 20 000 og 40 00 skritt. Alle disse skrittene er gjerne med sekk, turklær og tunge sko. Noen ganger utenfor sti. Kanskje i myr, kratt og lyng. Ofte over noen åser, fjell og daler. Hvert av disse skrittene krever litt mer innsats og gir litt mer helsegevinst enn et skritt på asfalt med joggeskoene. Et skritt er ikke bare et skritt.
Før i tiden kunne man se på kartet, terrenget og GPSn. Med litt hoderegning kunne man finne ut hvor langt man hadde gått. Nå kan mange av oss bare se på klokka. Den gir oss alle harde fakta, pluss litt til. Kartet stemmer som regel svært godt med terrenget, og tallene på pulsklokka stemmer med min følelse. Du må ha gått med en altfor tung sekk, alt for langt, for så å kjenne igjen den følelsen. Følelsen når du tar den av deg. Følelsen av å kunne fly. Følelsen av å være skikkelig sliten. Disse turene har gitt meg mange blytunge bein, kramper og tomme energilagre.
Som aktiv syklist var jeg aldri ute på de lengste sykkelturene, men det ble noen seige gåturer i skogen og fjellet, spesielt på høsten. Disse ble aldri registrert i treningsdagboka. Noen hemmeligheter må jo jegeren ha. Jeg tror denne hemmeligheten har gitt meg mye gratis. Å gå i terrenget bygger både grunnleggende styrke og utholdenhet. Plutselig møter du både dyp snø, steinurer og høljregn også på disse turene. Da får du trent en god dose viljestyrke i tillegg.
Jeg kjenner mange som er sterke på treningssenteret. De har ikke sjans å henge med meg en dag i fjellet. De mangler turviljestyrken og utholdenheten. Samtidig har jeg mange jegerkompiser. Noen av de har nok aldri vært på et treningssenter. De henger ikke med meg opp de bratteste bakkene, kanskje ikke på de lengste dagene heller. Men de henger med overraskende lenge. Det er disse jeg ringer når jeg trenger bærehjelp i fjellet. De vet hva disse turene handler om. Disse turene som har gitt meg haugevis med grunntrening, utholdende styrke, seighet, stahet, mentalt overskudd og viljestyrke. Disse turene er ikke bare god hverdagstrim, det er skikkelig god trening.
Så husk å gå. Alle turer, trapper og etapper er bedre, billigere, tryggere og sunnere enn elsparkesykkelen. De gir hverdagstrim. Og de lange turene, de med sekk og motbakker. De er skikkelig god trening. Og heldigvis er det høst. Litt kaldt å sykle, litt for tidlig for skiføre, kanskje litt glatt å løpe, men den fineste tiden for å gå på tur.
Så god tur!
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.