Det er ikke alltid like lett å vite hva du skal se etter og velge når du skal kjøpe nytt utstyr. Derfor har vi samlet noen tips og råd slik at du kan få litt hjelp på veien.
Les også:
- Slik velger du riktig skisko
- Slik velger du riktig skistaver
- Skiutstyr for barn
Behovskartlegging
Det aller første du må gjøre er å kartlegge hvilket behov du har. Vi anbefaler at du stiller deg selv følgende spørsmål:
1. Hvordan skal du bruke skiene?
2. Hvor ofte skal du gå på ski?
3. Hvilket nivå anser du deg selv å være på rent skiteknisk?
4. Hvor skal du gå på ski?
5. Skal du gå klassisk eller skøyting?
6. Har du et budsjett?
Det er særlig de tre første spørsmålene som vil være førende for hva slags type langrennsski du bør se etter. Skal du bruke skiene til konkurranse vil det være naturlig å se etter en toppmodell, eller det vi kaller en racingski. Skal du bruke skiene til trening kan både en racing- og semiracingski være aktuelt. Og skal du bruke skiene til tur vil markasegmentet passe deg ypperlig.
Det å kjøpe ski innenfor riktig kategori vil være avgjørende for at du får skiparet som er riktig for deg. Vi er av den oppfatning at alle kan gå på en topp racingski så lenge den plukkes riktig, men samtidig er det ikke sikkert at det passer til dine ambisjoner, behov og budsjett. Derfor er det viktig å kartlegge hva du faktisk ser etter i en ny ski.
Uansett nivå og kategori er vi opptatt av å finne rett skipar til deg. Vi reiser jevnlig til skiprodusentene både i Norge og utenlands og plukker ski til butikken. På den måten er vi trygge på at skiene som står i butikkhyllene hos oss er av topp kvalitet.
Ski-kategorier
Vi deler både klassiskski, felleski og skøyteski inn i følgende tre kategorier:
Racingski; passer både for deg som konkurrerer eller bare trener, eller er opptatt av fart, føring og svar fra skiene. Du går relativt ofte på ski, og har gjerne god skiteknikk. Skiene kjennetegnes ved at de er smale, lette og en spennkurve med mye “liv”.
Semiracingski; passer både for deg som trener eller går på tur med familien. Du har ganske god skiteknikk, men ønsker noe som er litt lettere å gå på enn toppmodellene. Skiene minner mye om en racingski, men er gjerne litt tyngre og bredere, og har en “snillere” spennkurve.
Markaski; passer for deg som går på tur. Du har ikke spesielt god skiteknikk, men “trasker” gjerne på tur. Skiene kjennetegnes gjerne med en innsvingt profil, noe som gjør skiene enklere å svinge med og tryggere i nedoverbakkene.
I tillegg finnes det egne barne- og juniorski. De første barneskiene skal være korte, myke og litt innsvingte, slik at barna lettere kan styre og kontrollere dem. Etter hvert som barna blir eldre finnes det juniormodeller som bygger på produsentenes racingski til voksne.
Felleski
Det har skjedd mye siden de første felleskiene kom for drøye ti år siden. Mens det i starten nærmest var en felles oppfatning om at felleskiene erstattet alt av tradisjonelle klassiskski, og frigjorde oss for alt av skismøring og vedlikehold, er bildet i dag litt mer nyansert. For veldig mange er felleski fortsatt det riktige valget dersom det er en klassiskski du er ute etter. Vi har listet opp noen tips som kanskje kan gi deg svaret på om felleski er noe for deg eller ikke:
- Dagens felleski fungerer godt som et primærpar, men er aller best i føreområdet mellom -8 og + 5, såkalt mellomføre/problemføre. I ytterpunktene der det er kaldere/tørrere og varmere/våtere fungerer en godt smurt klassiskski ofte bedre.
- Går du utelukkende skiturene dine i marka hvor skiføret ofte varierer og det kan være krevende å smøre er felleski midt i blinken. Går du derimot de fleste skiturene dine på fjellet, hvor snøen ofte er kaldere/tørrere, er det i dag vanligere å ha felleskiene som et sekundærpar på dager hvor smøreforholdene er vanskelige.
- En flyttbar binding som Rottefella Move Switch er i våre øyne et “must” på alle felleski. Tenk deg en vanlig smørbar klassiskski som du smører med ulike produkter, tykkelse og lengde avhengig av hvordan føret er. På en felleski er smøresonen/fellen integrert, og din eneste påvirkningsmulighet er å flytte på bindingen. På denne måten får du veldig mye mer ut av skiparet ditt, og bedre ski på flere føreområder.
- Er du glad i, og flink til, å smøre ski vil du nok fortsatt ha de beste skiene på en selvsmurt ski. Husk også at du ikke slipper unna alt vedlikehold på en felleski. Glidsonene må fortsatt tas vare på med glider, og fellen bør behandles jevnlig med både rens og impregnering for best mulig resultat.
Vekt og lengde
Uavhengig av hvilken type ski du velger er det avgjørende at du er ærlig på vekten din. Alle skipar er ulike, og kun ved riktig oppgitt vekt kan vi plukke det perfekte skiparet til deg. Derfor; oppgi alltid reell vekt, ikke ønsket vekt!
Når det gjelder lengde anbefaler vi følgende skilengder for voksne:
- Klassisk: 20-30 cm over kroppshøyde
- Skøyting: 0-15 cm over kroppshøyde
Bindinger
Tidligere måtte vi frem med bor, drill og skruer, men i dag leveres stort sett alt av langrennsski med bindingsplate. Det er rett og slett bare å skyve på bindingen, og sette den i låst posisjon. Det betyr at det meste av dagens bindinger er flyttbare, både med og uten verktøy.
Det kan være verdt å merke seg de to ulike bindingsplatene; NIS og IFP. Det er viktig at du velger bindinger som er kompatibel med din bindingsplate. Stort sett alle leverandører leverer bindinger til begge variantene.
Det finnes egne bindinger for klassisk og skøyting, der skøytebindingene leveres med en stivere fleks som gir mer støtte og stabilitet.
Smøresoner
Alle smørbare klassiskski måles og merkes opp med en smøresone. Denne sonen er oppmålt til din vekt, og kan være lurt å oppdatere dersom vekten din endrer seg. Erfaringsmessig er det som regel merkene bak som endrer seg raskest ved vektendring og/eller mye bruk. Smøresonen er ofte definert med pluss- og minusmerker, eller 0,1, 0,2, 0,3-punkter. Disse betyr i grunn det samme, og skal hjelpe deg til å smøre skiene på riktig måte.
For eksempel:
Et plussmerke (+) eller 0,3-punkt (eller høyere) brukes til klister og klistervoks, hvor det er vanskelig at smørelaget blir tynt. Et minusmerke (-) eller 0,1-punkt brukes til kald tørrvoks, som for eksempel blå ekstra, der det er lett å smøre tynne lag.