Pappahjertet er silkemykt, og Pappahodet er lettlurt. Påmeldingsfristen går ut om en time og påmeldingen to tastetrykk unna. Dermed ble det kretsmesterskap på både pappatrener og sønn. Ti kilometer i klassisk stil på Lillomarka Arena i seniorklassen. Et skisjokk for kroppen både fysisk og psykisk. Ti kilometer blir som en sprint å regne for en som digger de lange rolige skiturene i marka.
Etter jobb fredag ble det tur til Braasport for å kjøpe inn klister og ordne nye staver. Selvsagt var det meldt mildvær, krevende klisterføre og løst stavtak. Pappatreneren hadde bare 15 år gamle staver med bittesmå trinser. Swix Triac Aero 4.0 staver, K35X mellomlagsklister og K21N universalklister ble med hjem. Det samme med store trinser og håndtak. Det er litt synd å si når stavene er såpass kostbare i seg selv, men du er nødt til å sette på store trinser og kjøpe stropper i tillegg. Du kan trøste deg med at der er superenkelt å ordne selv, selv for en akademiker som meg. Stroppene klikkes på og med det nye TBS systemet kan du bytte trinser like ofte som du bytter sokker.
KM kunne by på fønvind, sol, ishinne øverst og fuktig nysnø under. Rett og slett skikkelig krevende forhold for både smøring, løper og staver. De store trinsene ga full uttelling fra første stavtak. Selvsagt er det en klassisk nybegynnertabbe å prøve nytt utstyr i konkurranse, men sånn er det å være lettlurt og spontan.
Jeg kjenner umiddelbart på oppvarminga at pendelen og stivheten i stavene er i en helt annen liga enn mine gamle staver. Dette er Champions League. Mine gamle trofaste staver var også i Champions League, det beste du kunne få, men Champions League har utviklet seg på 15 år. Plutselig er det nesten så jeg ikke kjenner at jeg har en stav hengende i hånda.
Min starttid dukker opp på KM klokka. Stavene funker, selv om jeg ikke kjenner at de er der. Det er løst, men de store trinsene gjør sin del av jobben perfekt. De nye håndtakene er også litt tykkere og mer behagelig enn mine gamle. Alt er en drøm, det eneste problemet er at jeg begynner å fantasere også. Stavene er så lette og behagelige at man ikke kjenner at de gjør jobben. Gang på gang tror jeg at trinsa er borte eller at staven er knekt. Ser ned på staven med frykt i blikket, bare for å se at den er akkurat like hel. En stav som er så god at den gir deg mareritt om at dette er for godt til å være sant.
Swix Triac Aero 4.0. De aller raskeste i TV ruta på Marcialonga staket også «den lange marsjen» med disse stavene. Vi mosjonister må ikke ha det, men om du vil ha det beste kan jeg garantere at dette er et sikkert valg. Men husk å kjøpe og bytte til store trinser da. Ja de veier noen gram mer, pendelen på staven blir noen gram tyngre, men det betyr ingenting, og da mener jeg ingenting. Jeg tror alle kan huske en skitur hvor de har irritert seg over at stavene går gjennom, at du skulle hatt større trinser. Jeg har aldri hørt om en skiløper som har irritert seg over en skitur fordi pendelen på staven var for dårlig.
Lurer du på hvordan det gikk i KM? Jeg nådde ikke til helt til toppen av pallen, men vant Pappatrenerklassa.
Og stavene jeg snakker om finner du
her.
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.