Jeg blir litt nedfor av å lese aviser og medier om dagen. Det skrives stadig om at dagens unge er i dårlig form. At de har dårligere fysisk og psykisk helse enn før. At de er alt for mye på skjerm, for lite i aktivitet og at færre er ute i naturen. Aldri tidligere har vi hatt enklere tilgang til vitenskap, og det er mer enn nok vitenskap som dokumenterer at fysisk aktivitet i naturen er noe av det beste du kan gjøre for både fysisk og psykisk helse, også for barn
Jeg skal ikke sette meg på min høye hest. Travbanen er min nærmeste nabo, men jeg har vel nesten aldri sittet på en hest i det hele tatt. Dette er en av mange ting jeg har null peiling på. Noe jeg derimot mener at jeg har rimelig mye erfaring med, det er å ta med barn ut på tur. Som turpappa, skitrenerpappa og lærer er jeg sammen med barn og ungdom dagen lang, hver dag. Så ofte som mulig tar jeg med disse barna og ungdommene med ut på tur. Jeg har lest en del om dette, men mest av alt er det jeg nå skriver erfaringsbasert, heldigvis så har jeg mye erfaring å bygge det på og. Også har begge mine barn blitt rimelig glad i å gå på tur, heldigvis for meg og dem. Jeg skal rett og slett si litt om hva jeg tror er lurt å gjøre for at turen skal bli en god opplevelse for alle. Slik at barna vil være med også på neste tur. Og siden det nå er snø og skisesong, så prater vi om en skitur.
Hvis du tar med barn ut på skitur, så er det sannsynligvis fordi du liker å gå på skitur selv. Jeg håper det, for dette er en av de viktigste faktorene for å lykkes. At din motivasjon er god, nesten uendelig god, både for turen, og for å overføre denne turgleden til andre.
Har du sett pappatreneren? Serien på TV2. Om motiverte foreldretrenere. Hvis ikke kan jeg anbefale denne serien. Ikke fordi jeg synes alt er like bra. Ikke fordi jeg er enig i alt som sies, men fordi hovedkonklusjonen er tankevekkende og direkte skremmende. At mange av dagens ungdom er i skikkelig dårlig form. Og at dette skyldes alt for mye skjerm, og alt for lite lek og aktivitet i oppveksten. Hvis du da har hørt og lest om celledeling, muskelhukommelse og at treningen du gjør som ung gir helsegevinst for resten av livet. Da blir dette enda dårligere nyheter.
Jeg liker også intervjuet med Ståle Solbakken der han uttaler seg om sjansen for at et barn kan blir skikkelig god i sin idrett. Og med skikkelig god mener Ståle og jeg så god at du kan leve av det. På ski snakker vi da blant de beste i landet, da er du også blant de beste i verden. Ståles sønn er en av 11 på laget i en spesiell god årgang i en dansk fotballklubb. Det er mange engasjerte foreldre rundt laget. Ståle spør de ambisiøse foreldrene om hvor mange av barna de tror kommer til å havne i Superligaen eller på det Danske landslaget i fremtiden. De fleste foreldrene tror 7-8, Ståle svarer at han tror 0, at om en av de klarer det er det uvanlig, og om to skulle klare det er det sensasjonelt. Ingen av disse ungdommene ble fotballspillere på det øverste nivået.
Jeg var også med i mange treningsgrupper i min oppvekst. Jeg og mine venner hadde de samme målene. Vi skulle bli best i verden. Bare ei av de jeg ble kjent med i oppveksten ble olympisk mester og verdensmester i langrenn, hun ble best. Langrenn er ikke fotball, men også her er det helt uvanlig at noen du kjenner når toppen. At de ender opp med å leve av idretten. De aller fleste innser en gang på veien at man blir ikke best, og enda litt senere innser man at det betyr ikke så mye. Nå innser jeg at det viktigste er at de fleste jeg gikk på ski med i oppveksten, alle vi som har fått OL drømmen knust, vi har stor glede av å gå på ski også i dag. Som voksne. Ski gir oss turer, trim og glede. Og vi tar med våre egne barn på ski. For å videreføre denne gleden. Det er dette som betyr noe.
Klimaet endrer seg. Vinteren blir kortere, men jeg har en drøm om at også mine barn og deres potensielle etterkommere skal oppleve skiglede. Jeg har blitt skientusiast, slik som min far. Vi har mye til felles, men er også litt ulike, min far og jeg. Jeg er utdannet pedagog, det er ikke han. Jeg har blitt så glad i ski fordi han alltid tok meg med, men på tross av hvordan han planla og la opp turene. Så hva tror jeg er lurt å gjøre?
Jeg liker ikke å fokusere for mye på utstyr. Men utstyret må være så bra at du unngår de opplagte fellene. Barna må ikke fryse. Hvem har ikke fått ødelagt en skitur av kalde hender eller tær? Barn har mindre kropper, større overflate og mindre volum en voksne. Naturens lover tilsier da at barn ofte fryser litt lettere enn voksne. Hender og føtter er mest utsatt på ski. Så litt tjukkere hansker og sokker enn du selv ville valgt er en god start. Et godt par ullsokker på beina altså. Disse bør være nye, slitte sokker og votter er ikke varme. Og skiskoene, de må være varme og være litt større enn akkurat passe. Trange skisko er frysegaranti.
Så det er ikke til å stikke under en stol at barn ofte lar seg motivere av nytt skiutstyr. Men enda viktigere synes jeg, barna må ha skiutstyr som passer de og er godt nok. Hva som er godt nok avhenger av målet, lengden på turen, ferdigheten til barnet, været og mye annet. Men jeg tenker en god målestokk er at barna har like bra utstyr som deg selv. Barneski, skisko, staver og klær er jo oftest også litt billigere enn voksenutgaven, så økonomi er et dårlig argument for at du skal ha bedre utstyr enn barna du har med.
Har du ski som passer din vekt og lengde, som er godt smurte, med god glid og perfekt feste. Da bør barna ha ski som passer sin kropp, som er like godt smurt, med like godt feste. Har du felleski, som er praktisk, lettvint, sitter OK, og som oftest har litt middels glid, ja da kan også barna dine ha felleski. Men du stiller ikke selv med spikerfeste mens barna må gå fiskebein i samme bakken. Og felleski er ikke gøy på skitrening hvis alle de andre har smøreski og glir fra deg, eller enda verre, hvis det er en skøytetrening. Det skal mye til for å drepe min skiglede, men å skøyte eller kjøre kuleløype med felleski er kanskje en av de få tingene som kan klare akkurat det. Og lurer du på hva som er gode barneski? Jeg har erfaring med det meste, mye er bra, men Fischer Speedmax JR er alle fall veldig bra. Både til klassisk og skøyting.
Og ønsker barnet å lære seg skøyting er det fornuftig med et par ski til hver stilart. Det er en grunn til at det heter klassisk og skøyteski. Du sparer deg for mye jobb med smøring og rens. Og kanskje varer to par dobbelt så lenge som ett. Og skulle barna vokse fra skia så kan de alltid selges til nye skiløpere som trenger ski.
Så når skiutstyret er på plass er resten opp til deg. Da kan du huske:
· På tur med barn må du alltid ha med sekk. I den bør du alltid ha med noen ekstra klær, drikke og noe som kan spises. Lavt blodsukker er den største garantisten for en mislykket skitur. Og turen blir bedre for deg om sekken er god, Osprey sine sekker har aldri skuffet meg.
· Sett deg også et konkret mål for turen. En skistue, en bolle, en runde eller et løypekryss er nok. Målet bør være såpass utfordrende at det er noe å strekke seg mot. Har du sett Pappatreneren nå? Barn har ikke vondt av å bli pushet litt, de har faktisk godt av det.
· Ikke glem å leke på turen, det er morsomt også for voksne. Gå uten staver, på en ski, bygg et hopp, førstemann til neste tre eller gå baklengs.
· Tenk på barna når du velger løype da, kan du legge inn noen kule nedoverbakker har jo turen noen naturlige høydepunkter allerede. Vet ikke noen barn som ikke digger Måneskinnsløypa ned til Sognsvann.
· Å gå på felles tur med andre barn eller bli med en skigruppe er jo også litt morsommere enn å alltid gå med voksne.
· Bli med på skirenn. Skirenn for barn er ufarlig, uten rangering og eneste fokus er at alle skal ha det gøy på ski.
Og husk at sjansen er her nå da, du har sikkert hørt om den motoriske gullalderen? Den perioden i livet der tekniske og motoriske ferdigheter læres lettest. Mange mener den er fra 6–12 år. Jeg har hatt noen skikurs for voksne. Etter omtrent to skitak kan jeg sette alle de voksne deltakerne i to båser. De som gikk på ski når de var barn, og de som ikke gjorde det. De som lærte det som barn bare har det, mange av de andre får det aldri. Skirytmen. Ikke la sjansen glippe.
God skitur!
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.