Jeg husker de årene jeg syklet aktivt, jeg fikk med meg den definitive toppen av den norske terrengsykkelbølgen. Mosjonister satt klokkeklare land og strand rundt når påmeldingen til Birkebeinerrittet åpnet. Servere krasjet og snaue 20 000 plasser ble revet bort på noen sekunder. Alle skulle sykle og alle små og store steder skulle arrangere sykkelritt. Nå har mange av disse folka byttet ut terrengsykkelen med joggesko eller gravelbike. Sånn er det med bølger, det går opp og ned, svinger. Nå er det Oslo maraton og ultraløp som har ventelister. Mange av sykkelrittene har forsvunnet eller tatt en pause. Terminlista for terrengsykling er bare en bitteliten brøkdel av hva den var for noen få år siden.
Et sykkelritt lever likevel i beste velgående, Birkebeinerrittet. De har til og med utvidet med nye grener. Nykommeren GravelBirken er fulltegnet, samtidig sier ryktene at det ordinære Birkebeinerrittet igjen har en økning i antall deltakere. Jeg digger det. Jeg digger terrengsykling, jeg digger Birken. I mange år var Birken, Grenserittet, Nordsjørittet og Cykelvasan årets store mål for min del. Slik er det i sykkel, idretten med sans for tradisjoner, de største klassikerne og folkefestene har også den høyeste prestisjen. Det var disse rittene jeg visualiserte, drømte om og hadde i bakhodet på de harde øktene.
For de aller fleste mosjonister handler Birken om å få en god opplevelse og kanskje også en best mulig tid. Det er mye som påvirker både opplevelsen og tiden din over Birken-fjellet. Sykkel, vær, dagsform, og litt flaks med pulje for å nevne noe. Men en ting er sikkert. Din egen forberedelse og form er den desidert viktigste enkeltfaktoren. Uansett om du skal sykle Birkebeinerrittet, Ungdomsbirken, Halvbirken, Gravelbirken eller Ultrabirken. Det handler i bunn og grunn om å kunne tråkke jevnt i noen timer, samt å ha nok kapasitet til å ikke miste gruppa i de bratteste motbakkene. Det er dette du bør trene på i den gode Birken-økta.
Nå er det bare noen uker igjen. Forhåpentligvis har du noen mil på sykkelen allerede i år. Nå er tiden inne for å optimalisere sluttproduktet ut fra den grunnmuren du har bygget. Det krever litt jobb over tid å bygge en god grunnmur. Men den siste finishen kan du fortsatt gjøre noe med. Kanskje nok til at du er en gruppe lenger fremme ved Skramstadsetra, eller henger med gruppa opp hele Rosinbakken. Noen få sekunder raskere i en motbakke kan bli til mange, mange minutter i mål. Derfor er min beste Birken-økt en økt som har som mål å forbedre kapasiteten bittelitt nå de siste ukene. Da handler det om å sykle litt fort i noen bakker. Det er hele greia. Gjør det enkelt, jeg pleier å si at om du får til et sted mellom 20 og 60 minutter med hard innsats er det bra. Jo nærmere 20 minutter du kommer, jo høyere intensitet. Om du kjører 5 x 5 minutter, 4 x 10 minutter eller 3 x 15 minutter tror jeg ikke spiller så mye rolle. Minst mulig fokus på ubetydelige detaljer, mest mulig fokus på å gjennomføre tror jeg er riktig prioritering.
Bor du i Oslo kan du prøve min favoritt, min beste Birken-økt. Den er min favoritt fordi den er så konkret, enkel og effektiv som mulig. Den består av to lange drag og tar meg totalt 1 time og 19 minutter fra jeg tråkker ut til jeg er hjemme igjen.
Jeg liker aller best å sette meg et mål for intervallene i terrenget. For eksempel en topp eller et kryss. Da trenger du ikke følge med på tida og det har ikke noe for seg å roe ned intensiteten underveis, jeg må opp til toppen uansett. Jo fortere jeg sykler, jo raskere er jeg fremme.
Jeg varmer opp med å sykle hjemmefra på Bjerke til brua over Akerselva rett nedenfor badedammen på Frysja. For meg tar det cirka 11 minutter.
Første draget starter i det jeg tråkker over brua og begynner på bakken opp forbi Braasport til Brekkekrysset. Draget avsluttes på Skjennungstua, det tar meg rett over 25 minutter på en god dag.
Jeg kjenner draget som min egen sykkellomme. Det starter med et drøyt minutt motbakke før jeg svinger høyre og inn Maridalen. I intervallmodus tar jeg asfaltveien for å ikke forstyrre turfolk, hunder og barn på turveien. Jeg tråkker hardt, men kontrollert på asfalten inn til Hammern. Her tar av til venstre opp mot Ullevålseter. Intensiteten øker i takt med stigningsprosenten opp bakkene. I det jeg passerer Ullevålseter kjenner jeg på følelsen og dagsformen. På en god dag girer jeg enda et hakk opp og sykler det jeg orker til toppen på Skjennungstua.
På toppen er det bare å tørke vekk svettedråpene, ta noen gode slurker av drikkeflaska og rask en u-sving før lukten av kaffe og nystekte Skjennungboller ruinerer hele planen din.
Jeg triller ned igjen samme vei til Hammern. Her starter øktas andre og siste drag. Jeg sykler hardt, men kontrollert tilbake der jeg kom fra til Brekke og svinger ned igjen mot Frysja. Her får du en liten pustepause ned til elva før det er bare å stå opp og tråkke opp til Kjelsås. Er du i flystonen får du grønt lys. Får du rødt er det bare å stoppe. Da får du trent på start/stopp og slipper en saftig bot. Videre sykler jeg Kjelsåsveien mot Grefsen før jeg tar høyre og høyre og plutselig er i Grefsenkollveien. Hele veien hit kjører jeg kontrollert. Du må ha krefter til å både følge med på vikepliktsregler og vise normal folkeskikk. Det er både biler, andre syklister, turgåere, barn og hunder på din vei. Du trenger ikke minne disse på illusjonen og myten om overtente, trangsynte Superbirkebeinerne med tunnelsyn. De siste kreftene får du uansett mulighet til å brenne av opp til Grefsenkollen. Alle sykkelfolk i Oslo kjenner denne bakken. I det jeg passerer krysset ved Lachmanns vei kjenner jeg på kreftene og kroppen igjen. Er det dagen for å bare holde farten opp, eller har jeg enda litt mer å kjøre med. Draget avsluttes på toppen, jeg bruker cirka 20 minutter på drag nummer to.
På toppen kan du sette deg på en benk, nyte en av hovedstadens fineste utsikter, få igjen pusten og klappe deg selv på skuldra før du triller rolig ned og hjem. Fra Grefsenkollen er de fleste i Oslo hjemme i løpet av noen minutter. Jeg bruker sju. Hvis du ikke ryker på en pizza og litt god drikke til da.
Så hvorfor er denne økta min favorittbirkenøkt?
- Du kan bruke alt fra gravelbike til fulldemper, selv har jeg bare det siste for tiden.
- Du møter mye av det samme terrenget som Birken, både seige flater og lange bakker.
- Du får minst 40 minutter hard innsats.
- Det er en økt som er lett å motivere seg til. Den er så hard at den gir god effekt, men ikke hardere enn at jeg orker å gjøre den igjen og jeg ikke trenger å ligge på sofaen resten av dagen etterpå.
- Det første draget er litt lengre og hardere enn det andre, det er godt for motivasjonen.
- Begge dragene kan kjøres progressivt, de blir brattere mot slutten. Du starter kontrollert og avslutter så fort du orker.
Får du gjennomført et par slike hardøkter før Birken og i tillegg får lagt inn en siste god langtur i løpet av august er du enda bedre forberedt. Langturen kan du gjerne ta sammen med noen andre. Da får du både selskap og matching. Om du klarer å få den til å bli minst tre timer er det rett så bra. Bor du i Oslo er Nordmarka et godt valg. Grusveiene i marka kan by på fine turer, lite biler, mye bakker og mange muligheter. Akkurat som Birken.
Hele økta finner du
her
Og husk at den siste uka før startskuddet så handler alt om hvile og overskudd. Treninga gjør du unna før den tid.
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.