Leste du
dette?
Jeg farer ikke med løgn. Sommer har blitt til høst; Veien er fuktig, jeg kjente tendensen til glipptak på såpeglatte løvblad og måtte finne frem både vindvesten og reflekser.
Sist jeg skøytet på rulleski var sannsynligvis en gang i forrige millennium. Mens Spice Girls toppet spillelistene, Bjørn Dæhlie var raskest i skiløypa og man måtte bruke telefonlinja for å surfe på Internett. Lenge før jeg kjente til både hoftedysplasi og to skuldre som hopper ut av ledd og verker i tide og utide. Jeg kan ikke løpe noe særlig med de hoftene, ikke stake for mye med de skuldrene. Ikke er jeg noe teknisk forbilde i skøyting heller, men skøyting er gøy, spesielt når sola står høyt og føret er raskt utpå vinteren. Alle som har skøytet i en nyfrest vårløype innover Nordmarka eller danset over skaren på fjellvidda vet akkurat hva jeg prater om. De som ikke vet det, de må prøve det. Skøyteski på gnistrende skareføre en tidlig påskemorgen må være det nærmeste vi skiglade nordmenn kan komme følelsen av å fly.
På rulleski er føret godt stort sett hele tiden, alt tyder på at skøyting på rulleski burde være gøy. Med nye skøyteski la jeg i vei langs riksvei 4, fra Bjerke til Gjelleråsen. En mil opp, en mil hjem igjen. Jeg kjente umiddelbart ut fra gårdsplassen hjemme at dette ville lykkes. Rulleskiføret var godt som forventet, pulsklokka viste høye tall og god trening. Ingen verkende hofter, medvind, flytsone og smilepuls opp mot Gjelleråsen.
Om du lurer på hva smilepuls er så spør Pølsa Pettersen. Gliset hans går trill rundt når han jabber i vei om smilepulsen. Den pulsen som får deg til å smile akkurat den dagen. Tilpasset dagens humør, form og overskudd. Noen dager er smilepulsen høy, noen dager er den lav. Noen dager smiler du bredt, noen dager bidrar smilepulsturen til å få frem et lite smil. Målet er at treningen får deg til å smile, og at du kommer hjem fra trening mer opplagt og i bedre humør enn når du startet. Et særdeles godt utgangspunkt og mål for oss mosjonister.
Denne turen på rulleski ga meg smilepuls. Det var rimelig gøy, litt slitsomt og litt utfordrende. Akkurat slik jeg liker det. De som ikke kan å skøyte sier at det «ser så gøy ut og skøyte, det ser så lett ut». Vi som har skøytet en del vet at det er feil. Skøyting krever teknikk, kraft og jobbing. På skøytetur i kuperte Oslomarka er en av de vanskeligste oppgavene å holde pulsen nede. Skøyting er god trening for både hjertepumpa og beinstyrken.
Etter 38 minutter når jeg Gjelleråsen, tar litt drikke, snur og vender snuten hjem. Er 18 minutter til i flytsonen med god smilepuls. Så er festen plutselig over. Dette er første tur med rulleski skøyting på snaue 25 år, første tur med skøyting på et snaut halvår, det holdt i en snau time. Plutselig var skyvet, kraften, teknikken og borte. Smilepulsen har blitt til at jeg ler av meg selv. De små helningene langs riksvei 4 blir til monsterbakker. Jeg padler på flatmark, tar noen tak «tjuvstak» for å spare beina og den dysplastiske hofta har våknet til liv. Hva skjer? Ikke noe anna enn at musklene har blitt utsatt for noe litt uvant, nye bevegelser med litt for mye innsats, i litt for lang tid. Jeg lister meg hjem. Bruker litt lengre tid på hjemveien. Avslutter turen med lav smilepuls. Men kommer hjem med et smil.
Rulleski skøyting er kult, gir god trening, er fin variasjon og skånsomt. Neste tur holder jeg litt lengre, for det blir garantert flere.
Så hva trenger du for å skøyte på rulleski? Du trenger nettopp
rulleski, og de må være av typen skøyteski. Klassiske rulleski kan rett og slett ikke brukes til skøyting. Skøyteskiene har smalere hjul og kan rulle begge veier. I tillegg trenger du staver. Du kan sette på rulleskipigger på skøytestavene eller kjøpe deg
rulleskistaver. Begge deler funker, men rulleskistavene er jo laget for nettopp rulleski. Derfor er de best. De likner vanlige skistaver, men litt forsterket lengst nede, sånn at du ikke knekker dem rett av om du slå skia, en fortauskant eller anna borti dem. Å investere i ett par rulleskistaver kan vær fornuftig for å spare de skistavene du vanligvis bruker på ski. Skiskoa du bruker om vinteren kan du bruke også på rulleski, men ullsokkene kan du droppe. Og på rulleski skøyting må du faktisk ha
skøytesko, hvis ikke er sjansen god for å komme hjem med hoven ankel. Og til slutt, husk hjelm og refleks. Det er ikke et tips, mer et nødvendig krav.
Også, hvor skal du gå? Her er mulighetene mange, men husk at du plutselig tar større plass når skøyter. Er du som meg, rusten på rulleski, så er en sykkelvei tryggest. Og husk at bremsing på rulleski er noe for seg. Det tar litt lengre tid å stoppe, start gjerne turen med et par oppbremsinger for å erfare hvor lang tid du trenger. Biler er det heller ikke i skliløypa, heller ikke syklister eller elsparkesykler. Hindringene er flere og mer utfordrende med rulleski. Og om uhellet er ute er landingen på asfalt en helt annen opplevelse enn silkemyk deilig snø. Så ta første turen et sted du er godt kjent, hvor det er god plass og minimalt med overraskelser rundt neste sving. Og legg igjen headsettet hjemme første turen, det er lurt å la sansene følge med rundt deg, ikke forsvinne inn i en annen verden. Da kan du også nyte turen og oppleve smilepulsen.
God tur!
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.