Nå skjer det. Endelig. Skistedene i fjellet rapporterer om skispor. Yr melder om blå grader. Snøkanonene er ryddet frem på skiarenaer landet rundt. SoMe fylles med skiløyper. Det er grønne streker på den nye sporet appen. Skiene er ryddet fremst i boden. Smørebukken er spent opp. Beitosprinten er bare dager unna. Post og Bjørn er klar i boksen. Ventetiden er over. Nå kommer vinteren.
Så vet alle med noen år i løypa bak seg at førjulsvinteren er lunefull, spesielt i lavlandet. I gode år går man på ski fra november, i dårlige år må vi vente på julenissen. Og nesten enda verre, noen år kommer skiføret, bare for å forsvinne en uke etter i «kakelina». Har du ikke hørt om kakelina? Et av skiløpernes verste mareritt.
Du kan teste skia straks. Hvis du har flaks. Men det kan også bli en uke eller to eller tre eller fire med litt blanda føreforhold fremover. Veiene er kanskje glatte. Dagene er garantert korte. Motivasjonen er muligens helt middels nå i den mørkeste tida. Heldigvis er ikke gode råd dyre. De er faktisk fryktelig enkle; Elghufs. Vet du ikke hva det er? Du «hufser», altså løper med diagonale skibevegelser i motbakke. Også bruker du stavene slik du gjør når du går god gammel klassisk diagonal stil. Skjønte du ikke? Spør google.
Det eneste du trenger er et par joggesko, et par staver, en skikkelig motbakke og skikkelig innsatsvilje. De fleste har sko og staver i boden fra før. Stavene kan gjerne være klassiskstavene dine, eller stavene til noen som er litt kortere enn deg selv. Har du gåstaver er de perfekte. Det gjør ikke noe om de er både tunge og myke. Ta gjerne noen gamle staver du ikke bruker på ski lengre. Da sparer du piggene og trinsene.
Bakken kan være lang eller kort. Jeg liker den lang, da blir pausene kortere. For det skal være en intervalløkt, og den skal være litt hard. Det er tiden på året hvor kvalitet trumfer kvantitet. Hvilke drag du kjører er ikke så farlig. 10x2 min, 5x4 min, 3x8 min, 6x5 min. Det viktigste er å ta i litt skikkelig. Selv liker jeg at dragene blir kortere og hardere for hvert drag. Jeg synes det er litt motiverende. Min variant kan godt være 6+5+4+3 min.
Underlaget kan helst være en grusvei eller en skiløype. Da får du fint underlag for både bein og stavfeste. Det blir ikke glatt om bakken fryser heller. Så er det bare å sette i gang. Elghufs opp, rolig jogg eller gå ned i pausene. Pausene kan være fra 1-3 minutter. Akkurat så lange at du får igjen pusten og bakken blir lang nok til hele økta. Det vil si at du kan avslutte siste drag på toppen.
Økta tar ikke så lang tid heller. Om du legger inn 10 min oppvarming og en halvtime med drag så er du egentlig ferdig, men sannsynligvis må du jogge ned igjen til slutt. Da tar økta hele økta en times tid. En time som river godt. Og som gir en enda bedre følelse etterpå. Ingen kaffekopp er bedre enn den på sofaen etter en hard elghufsøkt en kald, grå og mørk høstmorgen.
Elghufs er skikkelig god kondisjonstrening, kanskje den beste jeg vet. Det kan gjennomføres nesten uansett vær og føre og det er noe av den mest relevante treninga du kan gjøre før skisesongen. Du får trent hele kroppen, både kondisjon, beinstyrke og i tillegg aktivert armene i større grad enn vanlig løping. Hele kroppen jobber, så pulsen blir høy. Det gir minimal skaderisiko og du kan egentlig ikke gjøre noe feil.
Lurer du på hvor du kan løpe elghufs? I hovedstaden er mulighetene mange. Grusveien til Grefsenkollen, Korketrekkeren, vestsiden av Sognsvann og grusveien langs Wyllerløypa er blant skiløpernes hufeklassikere. Du finner garantert en god bakke nær deg. Og om du lurte. Elghufs er kanonbra trening året rundt det. Bare husk refleks og hodelykt om du skal ut i høstmørket.
Så gi det en sjanse da, prøv en økt elghufs mens du venter på de gode skiforholdene. Og synes du det blir litt voldsomt å hufse med staver? Slapp av, vanlig løping i motbakke er fortsatt et bra alternativ.
Og til slutt en liten innrømmelse. Jeg har jukset litt. Jeg har vært i Trysil på skisamling som pappatrener. Jeg har gått på ski allerede. På fjorårets snø. I en altfor kort runde, med alt for lite snø og alt for mye folk. I mildvær og på klisterføre. På godt under middels forhold. Likevel var magien der. Jeg finner den på nytt hver eneste høst. Hver eneste første skitur. Magien av å gå på ski. Skigleden. Hvert år tenker jeg det samme; Det er sånn det er ja, det er derfor jeg elsker ski. Det er bare å glede seg også i år!
Anders Fiskvik (f. 1985) er Braasport-ambassadør og blogger jevnlig på braasport.no. Vokst opp på Tynset med skogen, fjellet og skiløypa som nærmeste nabo. Bor nå i Oslo med kone og to barn og jobber til daglig som lærer. Fritiden bruker han helst ute i marka og på fjellet, som oftest med ski, sykkel, fiskestang eller på jakt etter skogens vilt. Målet er å være ute og aktiv så ofte som mulig, med familien, gode venner, alene eller som trener for barn i Hasle-Lørens skigruppe. Tidligere aktiv terrengsyklist med NM-tittel, og i vinter fullførte han Holmenkollmarsjen på godt under to timer og Birken på godt under tre timer.