Hele turen ligger på Strava:
https://www.strava.com/activities/3837651253
Den er ca. 44 km hvor omtrent 26 km er padling, 1,5 km er bæring på sti og 1,65 km er trilling på skogsbilvei. Bærestrekningene måtte vi nødvendigvis gå to ganger, én for kano og én for opppakning. Vi brukte tre dager.
"Vi" er Kari (51), Syver (16) og meg selv (51). Vi har gått turen gjennom marka på ski flere ganger, og kjente terrenget fra vinteren, og selv om vi er godt vant med fjellturer hadde vi begrenset med erfaring fra kanoturer.
Vi spontanbestemte oss den nest siste uka i juli og sjekket Finn.no for å se om noen hadde kano å leie bort. Vi fant en firemannskano av typen "Femund" som virket fin. Kanotralle skulle vi få med også. En tur innom Braasport på Ullevaal for å oppgradere litt turutstyr og kjøpe Real Turmat – og vi var klare for tur.
Vi fikk eldstedatteren til å kjøre oss og kanoen til Mylla på onsdag formiddag og la ut på på vannet for tre dager i Oslos aller nærmeste villmark
Utstyr
Utover vanlig turutstyr for overnattingstur hadde vi med oss:
• Kano – vi hadde en stødig og solid kano beregnet for fire personer, med rikelig plass til
oppakning. Om jeg skal gjøre turen igjen vil jeg nok forsøke å finne en kano som er lettere
enn vår, som var 38 kg. Det er en del bæring...
• Kanotralle – her også er det forskjell på utstyr. Vi skulle nok ønsket oss en tralle med større
hjul, som er beregnet for skogsbilvei. Den vi hadde var nok beregnet for asfalt.
• Hansker – ja, det er noen åretak. Et par tynne monteringshansker gjorde susen. Ikke
antydning til vannblemmer.
• Flytevest beregnet for kano/kajak
• Leatherman – ja, med kano og tralle er det typisk noe som må skrus til eller justeres.
• Lappesaker (og pumpe/patron) – det ville vært krise om vi fikk punktering midt i marka.
• Tau ca. 10m – til å trekke kanoen over myrområder
• Bærestropper – vi endte med å bruke beltene på flytevestene til å hekte over skuldrene i
bærepartiene
• Vi valgte å bruke helt vanlige sekker fremfor bagger, som kanskje hadde vært mer håndterlig
i selve kanoen. Det var nok lurt. I trillepartiene endte vi med å bære sekkene på ryggen,
fremfor å belaste den spinkle kanotrallen med mer vekt.
Dag 1: Mylla – Pershusvatnet
Det var lett å få ut kanoen rett ved parkeringplassen ved Mylla dam. Vi brukte ca. 45 minutter med litt motvind. Ved enden går det greit å gå i land på sørsiden, hvor det er kort vei opp til skogsbilveien.
2. Mylla – Ølja: skogsbilvei + litt bæring. 2,2 km.
Den første og en av de få trillestrekningene som er i oppoverbakke. Vi brukte litt tid på å bli kjent med konseptet å trille kano, men fant ut av det. Det handler om å finne balansepunktet over hjulene, og så fant vi at det var greiere å bære sekkene på ryggen. Vi gikk forbi Trantjern og gikk ned til Ølja fra nordøst-siden. Der må vi bære kanoen ca 40 meter ned gjennom et hogstfelt, til vannet.
3. Ølja: padling. 0,8 km.
Rett over langs nordvest-bredden av vannet til teltplassen på vestsiden.
4. Ølja – Tverrsjøen: skogsbilvei. 1,4 km.
Kano på hjul igjen, først i motbakke og så ned mot Tverrsjøen. Her er det greit å få ut kanoen rett nedenfor veikrysset.
5. Tverrsjøen: padling. 0,9 km.
Over flotte Tverrsjøen som vi kjenner godt fra skiturer til Tverrsjøstallen. Vi gikk i land helt i sørenden. Her er det bare noen meter opp til veien.
6. Tverrsjøen– Skarvvatnet: sti/bæring. 400 meter.
Den veien fikk vi ikke mye glede av. Vi krysset den og fant stien ned mot Skarvvatnet. Her måtte vi bære kanoen over et lengre stykke for første gang. Det var en smal sti i ulendt terreng med noen myr-partier som vi måtte dra kanoen over. Litt småkomplisert med en tung og lang kano. Vi tok sekkene i første runde og gikk tilbake og hentet kanoen.
7. Skarvvatnet: padling. 1 km.
Skarvvatnet ligger nydelig til med det stupbratte Pershusfjellet på vestsiden og den slake stigningen til Roenseterhøgda på østsiden. I sydenden er det lett å få opp kanoen rett øst for den gamle demningen.
8. Skarvvatnet – Buvatnet: sti/bæring. 100 meter.
Stien gikk i en bue på østsiden av bekken mellom de to vannene.
9. Buvatnet/Pershusvatnet: padling 2 km.
Først fem hundre meter over Buvatnet og så gjennom passasjen til det langstrakte Pershusvatnet. Vi valgte å slå leir på en fin teltplass på en odde på østsiden etter en kilometer på Pershusvatnet. Syver valgte seg to fine trær til å henge opp hengekøya i. Kari og jeg lå i telt, på nye Therm-A-Rest NeoAir Topo, som var en kraftig oppgradering fra det vi hadde fra før. L-varianten med ekstra lengde og bredde var helt ypperlig.
Real Turmat sto på menyen til kvelds. Vi fikk med oss en nydelig solnedgang og var ekstremt godt fornøyd med første dag.
Dag 2: Pershusvatnet – Bjørnsjøen
Julidagene i 2020 var litt sånn passe varme, og nettene ganske kalde. Morgendisen lå tungt på Pershusvatnet da vi våknet, og telt og hengekøye var gjennomfuktig av kondens. Men det ble fort varmt, og med havregrøt og kaffe i magen, så satte vi kursen videre sørover og padlet de siste fem hundre meterene av Pershusvatnet.
10. Pershusvatnet – Finntjern: sti/bæring. 50 meter.
Vi møtte noen andre padlere som kunne fortelle at stien på vestsiden av demningen helt sør i Pershusvatnet var langt å foretrekke fremfor den på Østsiden. Det er bare femti meter, men litt bratt ned til den lille side-tarmen av Finntjern.
11. Finntjern: padling. 250 meter.
Turens korteste og grunneste padlestrekning i den lille tarmen øst i Finntjern. Likevel veldig idyllisk med vannliljer og sjarmerende vegetasjon. Opp på østsiden, hvor en tydelig ser hvor stien går videre.
12. Finntjern – Aklangen: sti/bæring. 500 meter
Opp fra Finntjern er det litt myr, hvor vi måtte trekken kanoen. Så er det turens lengste bærestrekning ned til Aklangen. Stien er både bratt og smal, og da var det ekstra digg å komme ned til nordøstenden av flotte Aklangen. Her tok vi en pust i bakken, litt mat og et velfortjent bad.
13. Aklangen – Katnosa: padling. 4,5 km.
Turens lengste padlestrekk gjennom det kanskje flotteste området i hele Nordmarka. Helt subjektivt. Aklangen ligger midt i naturreservatet Spålen-Katnosa som inneholder noen av de siste restene av urørt natur i Oslomarka. Først 1,4km i Aklangen som ender i det smale sundet Smalet. De to sjøene var tidligere to separate innsjøer frem til Katnosa ble demt opp i 1886. På Katnosa padlet vi forbi idylliske Sandvikshytta som ligger badet i sol på østbreden. Her har vi har tidligere stoppet for nystekte vafler på tilsvarende tur om vinteren. Vi gikk i land helt i øst, hvor det var kort vei opp til Katnosvegen.
14. Katnosa – Sandungene: skogsbilvei. 5,1 km.
Etter den lengste padlestrekningen fulgte den lengste trillestrekningen. Turen går forbi det lille vannet Storløken og forbi Kjerkeberget mot øst, som er Oslos høyeste punkt på 631 meter. Etter krysset ved Sandungen gård, gikk vi opp mot vest mot lille Sandungen. Det kan virke litt ulogisk, men man kommer til en sti som går helt ned til demningen mellom de to Sandungene og vi satte ut kanoen i Store Sandungen.
15. Store Sandungen: padling. 3,1 km.
Nok et idyllisk padlestrekk langs sørenden av Store Sandungen, som ender i en smal tarm helt i øst. Vi merket nå at det begynte å bli flere folk. Frem til nå hadde vi vært temmelig alene i marka.
16. Store Sandungen – Hakloa: skogsbilvei. 0,8 km
Vi ble anbefalt å gå langs veien på østsiden av elva mellom de to sjøene. Her var det greit å få ut kanoen i det som heter Fløtmyrvika, bare noen meter fra veien.
17. Hakloa: padling. 1,9 km.
Hakloa ligger vakkert til med kikutåsen bratt opp mot vest. Vi gikk i land der skiløypa kommer inn, på vestsiden, litt før enden av vannet.
18. Hakloa – Bjørnsjøen: skogsbilvei. 1,8 km.
Dagens siste trilletur ned mot Bjørnsjøen. Vi lurte på å stikke innom Kikutstua, men vi ringte på forhånd og det viste seg at den var stengt, så vi valgte å ta til venstre i det første veikrysset. Det er mye lettere å få ut kanoen der hvor Nordmarksveien går helt ned til vannet mot øst.
19. Bjørnsjøen (til Storøya): padling 1,1 km.
Langs Bjørnsjøen så vi at vi på ingen måte var alene lenger. Fargerike hengekøyer var hengt opp flere steder langs bredden. Men med kano så har vi litt mer fleksibilitet med hensyn til valg av teltplass. Vi padlet ut til nordspissen av Storøya, som ligger rett syd for Kikutstua. Her følte vi oss veldig "pro" da vi etablerte kveldsmåltid på østsiden, og la teltet og hengekøya på vestsiden av. Det betyr både kveldssol og morgensol. Det ble Real Turmats Storfegryte der i solnedgangen. Digg!
20. Bjørnsjøen (fra Storøya): padling 2,7 km.
Etter morgenbad i sola og klassisk frokost bestående av havregrøt og kaffe, så var vi i gang i kanoen igjen. Turen sørover fra Storøya kommer etterhvert inn i det velkjente skisporet over Bjørnsjøen. Vi gikk i land i Båthusvika på østsiden, et stykke før sjøen ender i Bjørnsjødammen.
21. Bjørnsjøen – Rottungen: skogsbilvei 2,9 km.
Ny runde på skogsbilvei forbi Bjørnholt og ned til Rottungen. Nå merket vi for alvor at vi nærmet oss sivilisasjonen. Vi møtte syklister i hopetall på formiddagstur på vei til Kikutstua, på terrengsykler, CX og elsykler av ulike slag.
22. Rottungen: padling 0,6 km
Turen over idylliske Rottungen er kort, men det slo oss igjen hvilke fantastisk fine områder som egentlig er lett tilgjengelige i marka. Her hadde vi aldri vært før.
23. Rottungen – Gåslungen: sti/bæring 350m
Ned mot Gåslungen var det bæring igjen. Eller, det vil si de første hundre metrene kunne vi trille på skogsbilvei, men så er det ganske bratt og ulendt på sti ned mot Gåslungen. Her var det også ganske myrete da vi skulle sette ut kanoen, så vi endte med å trekke kanoen over myr/veldig grunt vann langs kanten før vi kunne gå ombord.
24. Gåslungen: padling 0,8 km
Gåslungen er et lite og ganske grunt vann. Det var fyllt av vannliljer langs nesten hele ruta. Veldig flott. Vannet smalner inn før brua som markerer skillet til Øyungen. Under brua er det lagt tømmerstokker som gjør at det nesten gikk fint å padle rett igjennom, men bare nesten. Kanoen ble sittende fast og vi måtte av med sko og sokker, og dra kanoen over. Det gikk egentlig veldig greit.
25. Øyungen: padling 2,0 km
Vel ute i Øyungen møtte vi tre karer som hadde gjort samme tur som oss i packraft, og vi kunne glede oss over at en smal kano med tre personer som padler går mye fortere enn én mann i packraft :-) Øyungen er et flott vann som er lett tilgjengelig fra Maridalen. Her er det flere fine badeplasser, og det var godt med folk både i vannet i kano og langs bredden. Vi gikk i land ved siden av Kvandehytta på sørsiden av demningen før Skarselva. Her spiste vi siste rest av niste, som for undertegnedes del besto av nøtter og skinkeost – det fungerte på et vis.
26. Øyungen – Skar: skogsbilvei 2,4 km
Siste strekk på turen er nedovertrill på skogsbilveien på sørsiden av Skarselva og ned til parkeringsplassen på Skar. Vi hadde fått storesøstrene med lappen til å kjøre inn bilen og parkere den der – veeeldig praktisk.
